Dill (Anethum graveolens) er en urt i europeiske og asiatiske retter.
Også kalt dillgras, planten har slanke stengler med vekslende myke blader og brune, flate, ovale frø. Mens bladene har en søt, gressaktig smak, er dillfrø mer aromatiske, med en lett sitrussmak som ligner på karvefrø.
Som en urt og krydder, er dill ofte brukt for å heve smaken av ulike retter. Det er ofte sammenkoblet med laks, poteter og yoghurtbaserte sauser.
I tillegg til kulinariske bruksområder er dill rik på flere næringsstoffer og har tradisjonelt blitt brukt til å behandle ulike plager, inkludert fordøyelsesproblemer, kolikk hos spedbarn og dårlig ånde.
Denne artikkelen gjennomgår de ernæringsmessige og helsemessige fordelene med dill og måter å bruke den på i matlaging.
Innholdsfortegnelse
Ernæringsprofil
En kopp (9 gram) ferske dillkvister gir ca:
- Kalorier: 4
- Vitamin C: 8 % av den daglige verdien
- Mangan: 5 % av den daglige verdien
- Vitamin A: 4 % av den daglige verdien
- Folat: 3 % av dagsverdien
- Jern: 3 % av dagsverdien
Fersk dill er veldig lav i kalorier, men likevel en overraskende god kilde til flere essensielle vitaminer og mineraler, inkludert vitamin C, mangan og vitamin A.
Vitamin A er viktig for å opprettholde synet og støtte et sunt immunsystem. Det spiller også en rolle i mannlig og kvinnelig reproduksjon.
På samme måte er vitamin C viktig for immunsystemet ditt og hjelper med beindannelse, sårheling og metabolisme.
I tillegg har det vist seg å være en potent antioksidant som bidrar til å beskytte cellene dine mot skade forårsaket av ustabile molekyler kjent som frie radikaler.
Dill er også en god kilde til mangan. Selv om det trengs i svært små mengder, er det et essensielt mineral som støtter normal funksjon av hjernen, nervesystemet og sukker- og fettmetabolismen.
Videre gir fersk dill 1–2 % av den daglige verdien for kalsium, kobber, magnesium, kalium, riboflavin og sink.
Men siden fersk dill vanligvis konsumeres i mindre mengder enn 1 kopp (9 gram), vil mengden næringsstoffer du får fra å drysse den over maten være betydelig mindre.
Når det gjelder dillfrø, har de mange lignende ernæringsmessige fordeler. En spiseskje (6,6 gram) frø gir 8 % av den daglige verdien for kalsium, 6 % av den daglige verdien for jern og 1–5 % av den daglige verdien for magnesium, mangan, fosfor og kalium.
Sammendrag: Fersk dill er lav i kalorier, men en god kilde til mange essensielle næringsstoffer, inkludert vitamin C, magnesium og vitamin A.
Potensielle helsemessige fordeler av dill
Med navnet avledet fra det gammelnorske ordet "dilla", som betyr å berolige, har dill blitt brukt siden antikken til å behandle kolikk hos spedbarn og fordøyelsessykdommer og hjelpe til med amming.
Mens disse mer tradisjonelle bruksområdene ikke har blitt støttet av forskning, har dill vist seg å ha andre potensielle helsefordeler.
Dill er rik på antioksidanter
Antioksidanter er naturlig forekommende forbindelser som bidrar til å beskytte cellene mot skade forårsaket av ustabile molekyler kjent som frie radikaler.
Som et resultat tyder forskning på at inntak av mat rik på antioksidanter kan bidra til å redusere kronisk betennelse og forhindre eller til og med behandle visse tilstander, inkludert hjertesykdom, Alzheimers, revmatoid artritt og visse former for kreft.
Både frøene og bladene til dillplanten har vist seg å være rike på flere planteforbindelser med antioksidantegenskaper, bl.a.:
- Flavonoider. Disse planteforbindelsene har vært assosiert med redusert risiko for hjertesykdom, hjerneslag og noen former for kreft. De kan også spille en viktig rolle i hjernens helse.
- Terpenoider. Disse forbindelsene finnes i essensielle oljer og kan beskytte mot lever-, hjerte-, nyre- og hjernesykdommer.
- Tanniner. Ansvarlig for bitterhet i mange vegetabilske matvarer, har tanniner vist seg å ha sterke antioksidantegenskaper og antimikrobielle effekter.
I tillegg er dill en god kilde til vitamin C, som også har vist seg å ha kraftige antioksidantegenskaper.
Foreslått for deg: 9 imponerende helsefordeler med kalonji (nigella frø)
Dill kan være til fordel for hjertehelsen
Hjertesykdom er den ledende dødsårsaken på verdensbasis. Verdens helseorganisasjon anslår imidlertid at nesten 75 % av hjertesykdomstilfellene kan forebygges ved å redusere risikofaktorer som dårlig kosthold, røyking og mangel på mosjon.
Ytterligere risikofaktorer for hjertesykdom inkluderer forhøyet blodtrykk, triglyserid, LDL (dårlige) kolesterolnivåer og kronisk betennelse.
Flavonoider, som de som finnes i dill, har vist seg å beskytte hjertehelsen på grunn av deres kraftige antioksidant og anti-inflammatoriske egenskaper.
Videre har dyrestudier antydet at dillekstrakt kan ha kolesterol- og triglyseridsenkende effekter. Forskning på mennesker er imidlertid mer blandet.
En studie på 91 personer med høye totalkolesterol- og triglyseridnivåer fant at inntak av 6 dillekstrakttabletter daglig i 2 måneder forbedret totalkolesterol- og triglyseridnivåene betydelig, men endret ikke HDL (gode) kolesterolnivåer.
En annen studie på 150 personer med høye kolesterol- og triglyseridnivåer observerte ingen signifikante endringer i kolesterol- eller triglyseridnivåer etter 6 ukers daglig inntak av dilltablett.
Det er imidlertid viktig å merke seg at de fleste studier som ser på effekten av dill på hjertehelsen har brukt ekstrakter. Som et resultat er det uklart hvordan fersk eller tørket dill i kostholdet ditt kan påvirke hjertehelsen.
Totalt sett, mens antioksidantene i dillekstrakter kan være til fordel for den generelle hjertehelsen, er det nødvendig med flere studier på mennesker for å vurdere effektiviteten av dill på kolesterol- og triglyseridnivåer.
Dill kan bidra til å senke blodsukkernivået
Kroniske blodsukkernivåer er bekymringsfulle da de kan øke risikoen for tilstander som insulinresistens, metabolsk syndrom og type 2 diabetes.
Dill har blitt foreslått å ha blodsukkersenkende effekter.
Faktisk har flere studier på dyr med diabetes vist en betydelig forbedring av fastende blodsukkernivåer med daglige doser av dillekstrakt. Likevel er forskning på mennesker begrenset.
Foreslått for deg: Sennep: Ernæring, helsefordeler og bivirkninger
Dill kan ha antikreftegenskaper
Monoterpener er en klasse av terpener, naturlig forekommende planteforbindelser knyttet til antikreft, antivirale, antifungale og antiinflammatoriske egenskaper.
De er ofte funnet i essensielle oljer fra planter som dill og har blitt assosiert med kreftegenskaper.
Mer spesifikt er d-limonen en monoterpentype som kan bidra til å forebygge og behandle lunge-, bryst- og tykktarmskreft.
Siden dill er høy i monoterpener, spesielt d-limonen, kan den ha antikreftegenskaper. Imidlertid er det foreløpig ingen forskning på effektiviteten av dill eller dillekstrakt på risikoen eller behandlingen av kreft.
Andre potensielle fordeler med dill
Dill kan også være til fordel for helsen din på følgende måter:
- Antibakterielle egenskaper. Eteriske oljer i dill har antibakterielle effekter som bekjemper potensielt skadelige bakterier, som Klebsiella pneumoniae og Staphylococcus aureus.
- Beinhelse. Dill inneholder kalsium, magnesium og fosfor - alt viktig for beinhelsen.
- Menstruasjons kramper. Eteriske oljer i dill kan bidra til å lindre smerter fra kramper under mensen. Imidlertid er forskning for tiden begrenset og blandet.
Sammendrag: Dill er rik på forskjellige planteforbindelser som kan ha mange helsefordeler, inkludert beskyttelse mot hjertesykdom og visse former for kreft. I tillegg kan dill bidra til å senke blodsukkernivået, men flere menneskelige studier er nødvendig.
Potensielle bivirkninger av dill
Dill er generelt trygt for konsum. I sjeldne tilfeller har det imidlertid vist seg å forårsake allergiske reaksjoner, oppkast, diaré, kløende munn, hovne røde kuler på tungen og hevelse i halsen.
I tillegg anbefales det å unngå dillpiller eller ekstrakter under graviditet og amming, da det er begrenset forskning på deres sikkerhet.
Sammendrag: Kulinarisk bruk av dill anses som trygt for de fleste individer, bortsett fra i sjeldne tilfeller når det kan utløse en allergisk respons. I tillegg anbefales gravide eller ammende kvinner å unngå dillpiller eller ekstrakter.
Brukes til dill
Dill er en smaksrik ingrediens som er lett å legge til maten.
Foreslått for deg: Oregano olje: helsemessige fordeler og bruksområder
Her er noen måter å tilsette fersk dill til måltidene dine:
- Bruk den som garnityr til supper eller stekte grønnsaker.
- Dryss det på toppen av kalde agurksalater.
- Bruk den i potetsalater eller på bakte eller stekte poteter.
- Legg den over gravlaks.
- Rør den inn i yoghurtbaserte dipper som tzatziki.
- Hakk og legg det i salater.
- Bruk den til å smaksette fisk, lam eller eggeretter.
- Legg det til bakt brød.
- Inkorporer det i sauser, marinader eller salatdressinger.
Tørket dill kan også gi smak til dipper, marinader og potet-, kylling- eller tunfisksalater.
Når det gjelder frøene, kan dillfrø brukes hele eller knust og legges til brød, supper eller grønnsaksretter. De kan også brukes til å lage dill pickles.
Sammendrag: Dill er en allsidig urt i ulike retter, som potetsalat, tzatzikisaus eller over fisk. Dillfrø kan brukes som et krydder for å smaksette mat som sylteagurk eller brød.
Hvordan lagre dill
For å lagre fersk dill, sprøyt bladene lett med ferskvann, pakk kvistene løst inn i et papirhåndkle og legg dem deretter i en plastpose med glidelås.
Oppbevar dillen i grønnsaksskuffen i kjøleskapet i opptil 1 uke. For lengre oppbevaring kan du også fryse fersk dill ved å skylle og legge kvistene i ett lag på et kakepapir i fryseren.
Når de er frosne, overfør kvistene til en frysesikker pose og sett tilbake til fryseren i opptil 6 måneder for den beste smaken.
Frossen dill kan brukes i matlaging uten å tine først. Tørket dill og dillfrø bør oppbevares i en lufttett beholder på et kjølig, mørkt sted i 6 måneder til 1 år.
Sammendrag: Ved riktig oppbevaring vil fersk dill oppbevares i kjøleskapet i opptil 1 uke og opptil 6 måneder i fryseren. Tørket dill og dillfrø bør holde seg i 6 måneder til 1 år.
Sammendrag
Rik på antioksidanter og en god kilde til vitamin C, magnesium og vitamin A, kan dill ha flere fordeler for helsen, inkludert beskyttelse mot hjertesykdom og kreft.
Det er imidlertid viktig å huske at de fleste studier som ser på fordelene med dill bruker dillekstrakter. Derfor er det uklart om diettbruk av fersk eller tørket dill vil ha samme effekt.
I alle fall kan frøene og bladene av dill gi smak og farge til ulike retter. Ved riktig oppbevaring kan fersk dill holde seg opptil 1 uke i kjøleskapet og flere måneder i fryseren.
Totalt sett er dill en smakfull urt og krydder som kan legge til et ernæringsmessig løft til kostholdet ditt.