Matintoleranse og følsomhet er ekstremt vanlig. Det er anslått at 2–20 % av mennesker over hele verden kan lide av matintoleranse.
Elimineringsdietter er gullstandarden for å identifisere matintoleranser, sensitiviteter og allergier gjennom diett.
De fjerner visse matvarer som forårsaker ubehagelige symptomer og introduserer dem senere mens de tester for symptomer.
Allergikere og registrerte dietister har brukt eliminasjonsdietter i flere tiår for å hjelpe folk å utelukke mat som ikke tolereres godt.
Hva er en eliminasjonsdiett?
En eliminasjonsdiett innebærer å fjerne mat fra kostholdet ditt som du mistenker at kroppen din ikke tåler godt. Matvarene gjeninnføres senere, én om gangen, mens man ser etter symptomer som viser en reaksjon.
Den varer bare 5–6 uker og brukes til å hjelpe de med sensitiv tarm, matintoleranse eller matallergi med å identifisere hvilke matvarer som bidrar til symptomene deres.
En eliminasjonsdiett kan lindre symptomer som oppblåsthet, gass, diaré, forstoppelse og kvalme.
Når du har identifisert en matvare kroppen din ikke tåler godt, kan du fjerne den fra kostholdet ditt for å forhindre eventuelle ubehagelige symptomer i fremtiden.
Det finnes mange typer eliminasjonsdietter, som alle involverer å spise eller fjerne visse typer mat.
Men hvis du har en kjent eller mistenkt matallergi, bør du bare prøve en eliminasjonsdiett under tilsyn av en lege. Å gjeninnføre et matallergen kan utløse en farlig tilstand som kalles anafylaksi.
Hvis du mistenker en matallergi, sjekk med legen din før du starter en eliminasjonsdiett. Symptomer på allergi inkluderer utslett, elveblest, hevelse og pustevansker.
Sammendrag: En eliminasjonsdiett er en kortsiktig diett som hjelper til med å identifisere matvarer kroppen din ikke tåler godt og fjerner dem fra kostholdet ditt.
Hvordan fungerer en eliminasjonsdiett?
En eliminasjonsdiett er delt inn i to faser: eliminering og gjeninnføring.
Eliminasjonsfasen
Elimineringsfasen innebærer å fjerne matvarer du mistenker utløser symptomene dine for en kort periode, vanligvis 2–3 uker.
Eliminer matvarer du tror kroppen din ikke kan tolerere og matvarer som er beryktet for å forårsake ubehagelige symptomer.
Disse matvarene inkluderer nøtter, mais, soya, meieri, sitrusfrukter, nattskyggegrønnsaker, hvete og mat som inneholder gluten, svinekjøtt, egg og sjømat.
I denne fasen kan du finne ut om symptomene dine skyldes mat eller noe annet. Hvis symptomene dine fortsatt vedvarer etter at du har fjernet maten i 2–3 uker, er det best å varsle legen din.
Gjeninnføringsfasen
Den neste fasen er gjeninnføringsfasen, der du sakte bringer eliminert mat tilbake til kostholdet ditt.
Hver matvaregruppe bør introduseres individuelt over 2–3 dager mens du leter etter symptomer. Noen symptomer å se etter inkluderer:
- Utslett og hudforandringer
- Leddsmerter
- Hodepine eller migrene
- Utmattelse
- Vanskeligheter med å sove
- Endringer i pusten
- Oppblåsthet
- Magesmerter eller kramper
- Endringer i avføringsvaner
Hvis du ikke opplever noen symptomer når du gjeninnfører en matvaregruppe, kan du anta at det er akseptabelt å spise og gå videre til neste matvaregruppe.
Men hvis du opplever uønskede symptomer som de som er nevnt ovenfor, har du identifisert en triggermat og bør fjerne den fra kostholdet ditt.
Hele prosessen, inkludert eliminering, tar omtrent 5–6 uker.
Hvis du planlegger å eliminere mange matvaregrupper, søk råd fra legen din eller en ernæringsfysiolog. Eliminering av for mange matvaregrupper kan føre til en ernæringsmessig mangel.
Foreslått for deg: De 8 vanligste matintoleransene
Sammendrag: En eliminasjonsdiett fjerner matvarer du tror forårsaker ubehag. Den introduserer dem deretter individuelt for å se etter symptomer.
Mat å unngå på en eliminasjonsdiett
De beste elimineringsdiettene er de mest begrensende.
Jo flere matvarer du fjerner i eliminasjonsfasen, jo mer sannsynlig vil du oppdage hvilke matvarer som utløser ubehagelige symptomer.
Matvarer som vanligvis fjernes i eliminasjonsfasen inkluderer:
- Sitrusfrukter: Unngå sitrusfrukter, som appelsiner og grapefrukter.
- Nattskygge grønnsaker: Unngå nattskygge, inkludert tomater, paprika, aubergine, hvite poteter, kajennepepper og paprika.
- Nøtter og frø: Fjern alle nøtter og frø.
- Belgvekster: Eliminer alle belgfrukter, som bønner, linser, erter og soyabaserte produkter.
- Stivelsesholdig mat: Unngå hvete, bygg, mais, spelt, rug, havre og brød. Unngå også andre glutenholdige matvarer.
- Kjøtt og fisk: Unngå bearbeidet kjøtt, kjøttpålegg, biff, kylling, svinekjøtt, egg og skalldyr.
- Meieriprodukter: Eliminer alt meieri, inkludert melk, ost, yoghurt og iskrem.
- Fett: Unngå smør, margarin, hydrogenerte oljer, majones og pålegg.
- Drikkevarer: Unngå alkohol, kaffe, svart te, brus og andre koffeinkilder.
- Krydder og krydder: Unngå sauser, velsmak og sennep.
- Sukker og søtsaker: Unngå sukker (hvitt og brunt), honning, lønnesirup, maissirup og høyfruktose maissirup, agavenektar, desserter og sjokolade.
Hvis du mistenker at andre matvarer som ikke er på denne listen får deg til å føle deg ukomfortabel, anbefales det sterkt å fjerne dem også.
Sammendrag: En god eliminasjonsdiett er svært begrensende, noe som hjelper deg med å identifisere så mange triggermatvarer som mulig.
Mat å spise på en eliminasjonsdiett
Selv om en eliminasjonsdiett er svært begrensende, er det fortsatt nok variasjon til å lage sunne og deilige måltider.
Foreslått for deg: Glutenfri matliste: 54 matvarer du kan spise
Noen matvarer du kan spise inkluderer:
- Frukt: De fleste frukter, unntatt sitrusfrukter.
- Grønnsaker: De fleste grønnsaker, unntatt nattskygge.
- Korn: Inkludert ris og bokhvete.
- Kjøtt og fisk: Inkludert kalkun, lam, vilt og kaldtvannsfisk som laks.
- Meierstatninger: Inkludert kokosmelk og usøtet rismelk.
- Fett: Inkludert kaldpresset olivenolje, linfrøolje og kokosolje.
- Drikkevarer: Vann og urtete.
- Krydder, krydder og andre: Inkludert svart pepper, friske urter og krydder (unntatt kajennepepper og paprika) og eplecidereddik.
For å holde deg motivert i denne restriktive fasen, prøv å designe nye oppskrifter og eksperimentere med urter og krydder for å tilføre deilig smak til rettene dine.
Sammendrag: Selv om eliminasjonsdietter er begrensende, er det fortsatt mange matalternativer for å lage sunne og deilige måltider.
Andre typer eliminasjonsdietter
Foruten den tradisjonelle eliminasjonsdietten beskrevet ovenfor, er det flere andre typer.
Her er noen forskjellige typer eliminasjonsdietter:
- Lav-FODMAPs diett: Fjerner FODMAPs, som er kortkjedede karbohydrater som noen mennesker ikke kan fordøye.
- Få matvarer eliminering diett: Innebærer å spise en kombinasjon av matvarer du ikke spiser regelmessig. Et eksempel er lam- og pæredietten, populær i USA, hvor lam og pærer ikke spises ofte.
- Sjeldne matvarer eliminering diett: Ligner på noen få matvarer, men du kan bare spise mat du sjelden spiser, da det er mindre sannsynlig at de utløser symptomene dine. Typiske matvarer på en sjelden matdiett inkluderer yams, bokhvete og starfruit.
- Fastende eliminasjonsdiett: Innebærer å drikke vann i opptil fem dager, og deretter gjeninnføre matvaregrupper. Denne typen diett bør kun gjøres med tillatelse fra legen din, da det kan være farlig for helsen din.
- Andre eliminasjonsdietter: Disse inkluderer laktosefrie, sukkerfrie, glutenfrie og hvetefrie dietter, blant andre.
Sammendrag: Det finnes mange forskjellige eliminasjonsdietter, inkludert lav-FODMAPs-dietten, dietten med få matvarer, dietten for sjeldne matvarer, faste og mer.
Fordeler med en eliminasjonsdiett
Elimineringsdietter hjelper deg med å oppdage hvilke matvarer som forårsaker ubehagelige symptomer, slik at du kan fjerne dem fra kostholdet ditt.
Foreslått for deg: Den glutenfrie dietten: En nybegynnerguide med måltidsplan
Imidlertid har en eliminasjonsdiett mange andre fordeler, inkludert:
1. Det kan redusere symptomer på irritabel tarm
Irritabel tarmsyndrom er en vanlig tarmlidelse som rammer 10–15 % av mennesker over hele verden.
Mange opplever at en eliminasjonsdiett forbedrer symptomer på irritabel tarm som oppblåsthet, magekramper og gass.
I en studie fulgte 150 personer med irritabel tarmsyndrom enten en eliminasjonsdiett som utelukket triggermat eller en falsk eliminasjonsdiett som utelukket samme antall matvarer, men ikke de som var knyttet til ubehagelige symptomer.
Personer som fulgte den faktiske eliminasjonsdietten reduserte symptomene med 10 %, og de som best holdt seg til dietten reduserte symptomene med opptil 26%.
2. Det kan hjelpe personer med eosinofil øsofagitt
Eosinofil øsofagitt er en kronisk tilstand der allergier utløser betennelse i spiserøret, røret som leverer mat fra munn til mage.
Personer med eosinofil øsofagitt har problemer med å svelge tørr og tett mat, noe som øker risikoen for kvelning.
Mange studier har vist at eliminasjonsdietter effektivt forbedrer symptomene på eosinofil øsofagitt.
I en studie av 146 pasienter med eosinofil øsofagitt opplevde over 75 % av alle pasienter signifikant færre symptomer og mindre betennelse gjennom en eliminasjonsdiett.
3. Det kan redusere symptomer på ADHD
ADHD (attention-deficit/hyperactivity disorder) er en atferdsforstyrrelse som rammer 3–5 % av alle barn og voksne.
Studier har vist at eliminasjonsdietter kan redusere symptomer på ADHD.
En analyse undersøkte 20 studier som begrenset visse matvarer for å forbedre ADHD-symptomer. Forskere fant at eliminasjonsdietter bidro til å redusere ADHD-symptomer blant barn som var følsomme for mat.
Barn bør imidlertid ikke følge en eliminasjonsdiett med mindre de er under oppsyn av en lege.
Elimineringsdietter begrenser mange viktige næringsstoffer for barn i vekst, og langsiktig restriksjon kan hemme veksten deres.
4. Det kan forbedre hudsykdommer som eksem
Eksem er en gruppe hudsykdommer som virker røde, kløende, sprukket og betent.
Det er mange årsaker til eksem, men mange opplever at det å spise visse matvarer kan forverre symptomene deres.
Flere studier har funnet at eliminasjonsdietter kan redusere symptomer på eksem.
I en studie av 15 deltakere med eksem fant 14 at en eliminasjonsdiett reduserte symptomene deres og hjalp til med å identifisere triggermaten deres.
5. Det kan redusere kronisk migrene
Omtrent 2–3 millioner mennesker i USA alene lider av kronisk migrene.
Årsakene til migrene er fortsatt uklare, men studier har vist at betennelse kan være en utløser.
En eliminasjonsdiett fjerner matvarer som forårsaker betennelse og har vist seg å redusere kronisk migrene.
I en studie fulgte 28 kvinner og to menn med hyppig migrene en eliminasjonsdiett i seks uker, noe som bidro til å redusere antallet hodepineanfall fra ni til seks.
Sammendrag: En eliminasjonsdiett kan være til nytte for personer med irritabel tarm, ADHD, migrene, eosinofil øsofagitt og hudsykdommer som eksem.
Risikoer ved en eliminasjonsdiett
Selv om eliminasjonsdietter er en fin måte å oppdage hvilke matvarer som forårsaker problemer, har de også noen risikoer.
For det første bør eliminasjonsdietter bare følges i en kort periode eller mellom fire og åtte uker.
Å følge en eliminasjonsdiett over lengre tid anbefales ikke, da det kan forårsake næringsmangel på grunn av eliminering av visse matvaregrupper.
I tillegg bør barn og personer med kjente eller mistenkte allergier kun gjøre en eliminasjonsdiett under tilsyn av en lege.
Fordi eliminasjonsdietter er begrensende, kan det å fjerne visse matvaregrupper for en kort periode hindre et barns vekst.
Når de gjeninnføres til en matvaregruppe, er barn også mer utsatt for alvorlige reaksjoner, som anafylaksi. Dette er fordi kroppen deres kan bli ekstra følsom for mat etter å ha unngått dem.
Sammendrag: Elimineringsdietter kan redusere inntaket av essensielle næringsstoffer hvis de følges for lenge. Barn og personer med kjente eller mistenkte allergier bør ikke følge en eliminasjonsdiett med mindre de er under oppsyn av legen.
Sammendrag
Elimineringsdietter kan bidra til å bestemme hvilke matvarer kroppen din ikke tåler godt.
Foreslått for deg: FODMAP: En detaljert nybegynnerveiledning
Hvis du opplever symptomer relatert til kostholdet ditt, kan en eliminasjonsdiett hjelpe deg med å finne ut hvilke matvarer som forårsaker dem.
Imidlertid er eliminasjonsdietter ikke for alle. Barn bør ikke prøve en eliminasjonsdiett med mindre de er under tilsyn av en lege eller ernæringsfysiolog.
På samme måte bør personer med kjente eller mistenkte allergier kun prøve en eliminasjonsdiett under tilsyn av en lege.
Til slutt er det viktig å merke seg at eliminasjonsdietter bare bør gjøres på kort sikt, da langsiktige restriksjoner kan forårsake ernæringsmangler.